Endelig på plass i Brønnøysund etter en fantastisk uke i Lofoten, nærmere bestemt Svolvær. Her hadde jeg gleden av å vise frem mitt hjemsted i PERFEKTE forhold. Solskinn, klarvær og fantastisk nordlys på kveldene.
Forestillingene gikk også VELDIG bra. Ble utrolig rørt av et slik oppmøte, og stående applaus på to forestillinger. Utrolig ydmyk og glad i sjela for det.
De andre dro tilbake til Mo og tok en velfortjent ferie, før de ankom med bussen til Brønnøysund idag. Jeg ble igjen i Svolvær og tok noen dager ferie der. Her har jeg vært i litt møter med Kulturskolen i Vågan, angående et ungdomsprosjekt som jeg har vært en del av i over 10 år. Hver år i 20 år har kulturskolen jobbet med kappellmester Petter Anthon Næss fra Oslo og satt sammen en fantastisk varietéforestilling med det beste fra musical-verdenen. I år skal jeg være med å ha regi og delta i en av hovedrollene. Det føles godt å kunne gi tilbake til det miljøet som har vært med på å forme meg som artist.

Like før vi ankom Svolvær, kom beskjeden om at Widerøe har tapt anbudet om Lofoten. Det vil si at de fra 1. April ikke lengre får fly rutene til og fra Lofoten. Utrolig trist, og som flyentusiast stiller jeg meg naturligvis litt skeptisk til at DAT (Danish Air Transport) skal overta rutene. Jeg har alltid flydd med Widerøe når jeg skal til og fra Svolvær, og Lofoten generellt.
Skal bli artig å se om DAT klarer å opprettholde det fantastiske tilbudet Widerøe har levert i laaaang tid.
Hva tror du? Er det noen flyentusiaster her ute?

Siste nytt fra vampyr Kolstad: Har vært på party etter forestillingene og merker at også de voksne er sugne på oss.

Jeg spiller Tor den eldre i Dødsforelska. Jeg er godt voksen selv og har etter forestilling sosialisert med folk i 50-årene som har sett vampyrmusikalen vår. De synes den er gripende, rørende og fantastisk. Så det at bare 15 – 25-åringer har glede av den, selv om den er produsert spesielt for unge, er bare TULL:)
Kom å se sjæl!

Synes jeg har god kontroll på den humplepungen jeg spiller og innrømmer jeg synes det er jævlig moro å improvisere dans og bevegelse i to av numrene, på toppen av plattingen. Men ikke si det til noen, jeg hadde ikke trodd jeg skulle trives så godt med denne vampyrtilværelsen som jeg faktisk gjør.

Så må det føyes til vi har fått noen fantastiske naturopplevelser med på kjøpet. Et utrolig vakkert nordlys som slår ut selv den mest garvede vampyr. For et fylke vi har! Så mye å være stolt av.

Hommelstø neste!

AK

Endelig er vi midt oppi det jeg har gledet meg så mye til. Jeg har endelig fått æren av å vise fram hjemstedet mitt til mine kolleger! Heldigvis spiller Lofoten på lag med meg, og vi ankom Svolvær (hjembyen) i solnedgang og magisk lys.

Sjeldent syn å se voksne menn som Sigurd og Fredrik bare sitte og måpe. Som Sigurd så fint sa til meg når vi kjørte inn i Svolvær “..og dette flytta du FRA!???”

Jeg bor hjemme hos min kjære mor og far mens vi er i Svolvær, og idag hadde de invitert hele produksjonen til Lutefiskmiddag. Lutefisk er jo på mange måter en nasjonalrett for folk fra Lofoten, og jeg var selv spent på reaksjonen til Elaine, Christine og Fredrik, som aldri hadde smakt retten før. Det er vanlig å møte denne retten med skepsis, og det går virkelig ikke an å spise lutefisk av ren høflighet, som min mor sier. Men til min store glede glefset alle tre i seg måltidet og elsket det! En personlig seier for min del. Etterpå var vi rett og slett så mette at vi bare lå i sofaen og så rett ut i luften. Jeg bestemte meg for at det var på tide å sette igang tiltak for å vise frem det fantastiske stedet jeg kommer fra, så jeg tok med meg de tre overnevnte i bilen og kjørte til nordsiden av Lofoten, nærmere bestemt Laukvik, for å se på det sterke nordlyset som vi har hatt her i kveld.
Det var faktisk så sterkt og fint at jeg lot meg imponere selv. For de av dere som ikke har opplevd nordlys enda, så er det faktisk like sterkt og vakkert som de bildene du ser på postkort etc. Det er faktisk ikke photoshoppa :D

I morgen skal vi fortsette ekspedisjonen, og jeg planlegger å vise fram mine røtter på Gimsøya, ta dem med på et kafébesøk i Henningsvær, for så å avslutte med hjemstedet Svolvær.

Det er godt å ha litt fri fra forestillingen, og ha tankene sine et annet sted for en kortere periode.
På tirsdag braker det løs i Lofoten Kulturhus. Endelig skal folk i Svolvær få se hva jeg egentlig jobber med. Jeg har spilt mange forestillinger i Svolvær og opptrådt masse, men det har alltid vært med ting som har blitt produsert i Svolvær. Dette er første gangen jeg får vist fram hva jeg driver med til vanlig. Det er en skrekkblandet frydfølelse som fyller meg mtp Tirsdag, men det selger godt, og jeg håper virkelig vi kan fylle godt opp i Kulturhuset.

Ha en fin uke!

JWF

Da har vi nettopp ankommet Svolvær, hjembyen til vår kjære Johannes, etter å ha spilt doble forestillinger for et fabelaktig publikum i Narvik.

Og alt det fantastiske jeg har hørt om Svolvær viste seg å stemme på en prikk! Wow, så vakkert det er her! Dette oppholdet skal nytes, ikke minst med hjemmelaga lutefisk hos foreldrene til Johannes, som vi alle er bedt hjem til i morgen kveld :) Dagen begynte også bra, med en tur på Friskhuset før avgang. Jeg hadde godt selskap i flotte frk Gulbrandsen, og utsikten over vann og fjell fra tredemølla veide opp for at det var litt for tidlig :)

Da var klokken blitt 09.00, og jeg er på vei til Ankeneshallen, for å begynne forberedelsene til forestillingen vi spiller kl 12.00.

Vi ankom Narvik i går formiddag, etter å ha spilt for et flott publikum i Harstad. Noe som fascinerer meg som har bodd mye på østlandet er at naturen her i nord er helt utrolig idyllisk uansett hvor vi kommer. Jeg fikk god anledning til å beundre dette i går, mens jeg trasket opp til friskhuset. Vi er utrolig heldige som får turnere i så fantastiske omgivelser. I tillegg var jeg fryktelig heldig som fikk badekar på hotellrommet! O store lykke!
Kvelden i går ble dermed tilbrakt på hotellrommet, med skumbad, og sjokoladeplate! Herlig! :)

Vi ankom Harstad i går, hvor vi skal spille i kveld i kulturhuset. Ser som vanlig fram til det!

Før vi tok kvelden i går var vi en liten tur innom Gründer. Her møtte jeg en god venn og kollega som heter Bjørn Tyldum. Jeg vil anbefale alle å sjekke ut hans musikk på iTunes eller Wimp/Spotify. Hjemmesiden hans ligger “her”: www.bjorntyldum.com/
En fantastisk nordnorsk singer/songwriter som i lengre tid har gått med en plate i magen, og ryktene skal ha det til at platen er underveis. Lytt på det, og digg det sammen med oss!

Dette leder meg til å snakke litt om inspirasjon musikalsk. I min oppvekst har jeg fått mange forskjellige impulser musikalsk. Jeg fattet tidlig interesse for de store fra 60 og 70-tallet i forbindelse med at mamma og pappa alltid har spilt musikk hjemme på stereoanlegget i stuen. Av disse så synes jeg utelukkende Bob Dylan er i en klasse for seg selv. Makan til poet skal du lete lenge etter. Mannen kan skrive 500 låter om kjærlighet uten å nevne ordet “love”. Historien hans er også utrolig interessant, og når du leser om livet hans, er det vanskelig å tro at det er virkelighet, og ikke et filmmanus. Når jeg var rundt 10-11 år gammel, fikk jeg se en VHS av Pink Floyd sin konsert på Earls Court i 1994 (P*U*L*S*E), og siden den gang har Pink Floyd blitt min personlige overall favoritt. Som pianist/kappellmester må man jobbe mye med lydproduksjon og programering av Synther, og her ble Pink Floyd en naturlig inspirasjonskilde, ettersom de allerede på 70-tallet klarte å fremskape lydbilder som man vil slite med å gjenskape selv med dagens teknologi.

Hvem er dine musikalske forbilder, og hvorfor?

JWF

Endeleg er me ferdig med premiera, som gjekk veldig bra, og kan byrje å spele førestillingar.

Dette er fyrste blogginnlegg frå meg, Sigurd, eg spelar ravnen Hugin i stykket.

No er prøvetida over, premiere og premierefest er historie, kritikarane har sagt sitt og talane har stilna hen. No byrjar me på det som er min favorittperiode, førestillingar.

Det å vera skodespelar byr på mange flotte opplevingar. Ein møter mykje rare folk, og får sett mange flotte plassar i vårt langstrakte land.
I prøveperioden så skal ein få ein karakter opp å stå ut av manus. Det er spanande, interessant, frustrerande og ekstremt givande. Det å få lov til å dikte seg inn i eit ukjendt univers er ei utruleg morosam reise. Men det som er aller kjekkast for meg personleg er møtet med publikum. Difor er eg veldig glad for å ha fått mulighet til å jobbe på Nordland Teater, eit omreisande teater, som oppsøkjer publikum der dei bur og sprer kultur ut til dei mest grisgrendte strøk. Eg er sjølv oppvokst på ein holme uti havgapet, så eg veit alt om dårlege kulturtilbod.

I dag har me spela ein førestilling klokka 12.00 for ungdomsskuleelevar og skal på scena igjen klokka 19.00.
Det var veldig moro å spela for ungdomen, dei sat som tente lys og dei kosa seg. Slikt er utruleg gøy for oss på scena. Det synergien som oppstår når scene og sal spelar på lag er heilt magisk, og det er det som driv meg personleg. Når du står på scena og kjenner energien frå publikum. Då er all svette, blodslit, longe frustrerande dagar som blåst bort. Ein kollega av meg skreiv eingong at i teateret er hukommelsen kort, og applausen tørker alle tårer.
Slik er det.
No er det ein liten kvil, før teppet går opp for siste gong i Bodø.
Takk for oss Bodø, det har vore moro.
Og Harstad: dere er herved advart!